EDDERKOPPKVINNEN

Da jeg endelig møtte edderkoppkvinnen mistet jeg alt håret. Hun ville absolutt at vi skulle gå en tur sammen.

Håret kan du plukke opp etterpå, hvisket edderkoppkvinnen forførende og spant et nett rundt meg. Jeg ville flykte men det var umulig. Edderkoppkvinnen pakket meg inn lag på lag pâ lag. Jeg prøvde â si noe, men hun bare lo av meg. Jeg ble lukket inne i et mørke som etterhvert omsluttet meg. Alt bråket utenfor erstattet av en stillhet inni meg.

En faretruende stillhet som før var helt rund og myk eksploderte til en utsikt full av spisse kanter og skarpe gule brennmaneter. Etterhvert mistet jeg kontakten med meg selv og ble et hårete edderkopp-foster som tålmodig ventet på å fødes ut i lyset, og deretter at noen skulle gi meg litt varme og nærhet.

Jeg venter fortsatt

(Fredrik Hossmann)