Fluent Fiction - Norwegian: Bergen's Dawn: A Story of Reconciliation and New Beginnings
Find the full episode transcript, vocabulary words, and more:
fluentfiction.com/no/episode/2024-11-16-23-34-02-no

Story Transcript:

No: Det var en klar høstmorgen i Bergen.
En: It was a clear autumn morning in Bergen.

No: Dagen begynte med et mykt lys som kilte de fargerike husene langs bryggen.
En: The day began with a soft light that tickled the colorful houses along the wharf.

No: En svak bris bærte med seg lukten av sjø.
En: A gentle breeze carried the smell of the sea.

No: Sigrid sto ved vannkanten, hennes blikk festet på båtene som duppet rolig.
En: Sigrid stood by the water's edge, her gaze fixed on the boats bobbing calmly.

No: Der borte var Einar.
En: Over there was Einar.

No: Han sto med hendene dypt begravd i lommene, blikket vendt mot fjorden.
En: He stood with his hands deeply buried in his pockets, his eyes turned towards the fjord.

No: Han var en mann av få ord, en som alltid hadde funnet trøst i havet og stillheten det gav.
En: He was a man of few words, someone who had always found solace in the sea and the silence it provided.

No: I dag var annerledes.
En: Today was different.

No: Lars kom gående fra motsatt retning.
En: Lars came walking from the opposite direction.

No: Han visste at denne dagen ville kreve mer enn noen av dem kanskje var klare for.
En: He knew that this day would demand more than any of them might be ready for.

No: Sigrid ønsket en ny start.
En: Sigrid wanted a new start.

No: Hun vill ha faren tilbake i livet.
En: She wanted her father back in her life.

No: Sammen skulle de kanskje reise til familiehytta, samle gamle minner og skape nye.
En: Together, they might go to the family cabin, gather old memories, and create new ones.

No: Hun hadde allerede sagt det til Lars.
En: She had already told Lars.

No: Nå gjenstod bare Einar.
En: Now, only Einar remained.

No: "Sigrid," sa Lars med en myk stemme, "det er på tide å snakke med ham.
En: "Sigrid," said Lars in a soft voice, "it is time to talk to him."

No: " Han la en hånd på hennes skulder, ga henne styrken hun trengte.
En: He placed a hand on her shoulder, giving her the strength she needed.

No: Hun nikket, tok et dypt pust og startet mot Einar.
En: She nodded, took a deep breath, and started towards Einar.

No: "Hei, pappa," sa hun, stemmen litt mer usikker enn hun ønsket.
En: "Hi, Dad," she said, her voice a bit more uncertain than she wanted.

No: Einar snudde seg sakte, så på Sigrid med et blikk som bar både glede og bekymring.
En: Einar turned slowly, looking at Sigrid with a gaze that carried both joy and concern.

No: "Hei, jenta mi," svarte han.
En: "Hi, my girl," he replied.

No: De begynte å gå side om side langs bryggen.
En: They began to walk side by side along the wharf.

No: I stillheten hørtes måkeskrik, bølgene som slo mot kaien, og stegene som ekkoet mot treplankene.
En: In the silence, the cries of seagulls, the waves crashing against the pier, and their footsteps echoing against the wooden planks could be heard.

No: "Sigrid," Einar begynte efter en lang stillhet, "jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake og gjøre alt annerledes.
En: "Sigrid," Einar began after a long silence, "I wish I could go back and do everything differently."

No: "Det var nok.
En: That was enough.

No: Sigrid stoppet, så rett inn i farens øyne og sa: "Det er aldri for sent å begynne på nytt.
En: Sigrid stopped, looked straight into her father's eyes, and said, "It's never too late to start over."

No: " Øyeblikket hang tykt i luften.
En: The moment hung thick in the air.

No: Tårene som hadde truet, begynte å falle fra Sigrids øyne.
En: The tears that had threatened began to fall from Sigrid's eyes.

No: Einar rakte ut en hånd, famlet et øyeblikk før han omfavnet henne.
En: Einar reached out a hand, fumbled for a moment before embracing her.

No: "Beklager," sa han med stemmen fylt av alt han hadde holdt tilbake i årevis.
En: "I'm sorry," he said with a voice filled with everything he had held back for years.

No: Da de omsider trakk seg tilbake, var noe endret.
En: When they finally pulled back, something had changed.

No: En ny begynnelse hadde tatt form ved vannet i Bergen denne dagen.
En: A new beginning had taken shape by the water in Bergen that day.

No: Sammen gikk de bortover bryggen og fant Lars, som så på dem med et bredt smil.
En: Together they walked along the wharf and found Lars, who looked at them with a wide smile.

No: Det var tid for å legge planer for helgen på hytta.
En: It was time to make plans for the weekend at the cabin.

No: Sammen som en familie, igjen.
En: Together as a family, again.

No: Så, mens den kalde høstvinden blåste lett over fjorden, hadde en ny historie begynt for Sigrid og Einar.
En: So, as the cold autumn wind gently blew over the fjord, a new story had begun for Sigrid and Einar.

No: Det var en historie fylt av håp og forsoning, der fortiden fikk lov til å hvile, og framtiden fikk skinne klart og tydelig.
En: It was a story filled with hope and reconciliation, where the past was allowed to rest, and the future was given the chance to shine brightly and clearly.


Vocabulary Words:

• autumn: høst
• wharf: bryggen
• breeze: bris
• solace: trøst
• gaze: blikk
• fjord: fjorden
• silence: stillhet
• concern: bekymring
• echoing: ekkoet
• planks: treplankene
• dock: kaien
• reconciliation: forsoning
• memories: minner
• threatened: truet
• embracing: omfavnet
• regret: angre
• new start: ny start
• forgiveness: tilgivelse
• whisper: hviske
• shoulder: skulder
• tears: tårene
• transition: overgang
• cries: måkeskrik
• beginning: begynnelse
• change: endret
• plan: planer
• future: framtiden
• shine: skinne
• clear: klar
• embrace: omfavnelse